WeRead Powered by ReaderPub
Dingaansdag cover

Dingaansdag

Chapter 43: XXXIX.
Open in WeRead

Explore more books like this:

About This Book

Die bundel bied ’n reeks losse, hoofsaaklik liriese gedigte wat liefde vir die moederland en kommer oor volksgestelde toestande verwoord. Dit wissel tussen ryk botaniese en landskapbeskrywings en ernstige besinning oor onreg, verdeeldheid en verlies, met konkrete tonele van plaaslewe en die uitverkoop van erfenis. Die digter spoor aan tot eenheid, hoop en moed, en bepleit heropbou van gemeenskaplike krag; historiese herinnering en hedendaagse kritiek word langs mekaar geplaas. Stylisties beweeg die werk tussen invokasie en loflied aan die land, en elegieë wat morele refleksie en roepings tot daadvoering bevat.

XXXIX.

Dit is die lang-beloofde land,
Die Kanaan wat ons welkom heet.
Kom laat ons same, hand aan hand
’n Eed sweer dat ons nooit vergeet
Wat ons gebring het in die land—
Die Kanaan wat ons welkom heet.
Om vry te lewe is ons wens,
Om vry te sterwe is ons hoop.
Wat voor lê—daarvan kan geen mens
Die swart skuil-sluierdoeke stroop.
Om vry te lewe is ons wens,
Om vry te sterwe is ons hoop.
Gevare het ons deur gekom:
Daar lê nog smart en droefnis voor.
Vir ons is dit ’n heiligdom
Wat tot hernude poging spoor.
Gevare het ons deur gekom:
Daar lê nog smart en droefnis voor.
Hy het tot hiertoe ons gelei
En sal nog verder uitkoms skenk.
Dit is ons Kanaan, waar ons vry
Kan lewe en Sy naam gedenk.
Hy het tot hiertoe ons gelei
En sal nog verder uitkoms skenk.
Loof, loof Sy naam, verheerlik Hom,
In ootmoed biddend voor Sy troon.
Hier in die nuwe land gekom,
Wil ons Hom prys en liefde toon.
Loof, loof Sy naam, verheerlik Hom,
In ootmoed biddend voor Sy troon!